verontrustend

B2#5,469

Hear it

adjective
  1. disturbing; troubling

Forms

adjective

comparativeverontrustender
superlativeverontrustendst
adverbial positive predicativeverontrustend
adverbial comparative predicativeverontrustender
adverbial predicative superlativehet verontrustendst
adverbial predicative superlativehet verontrustendste
feminine indefinite masculine positive singularverontrustende
comparative feminine indefinite masculine singularverontrustendere
feminine indefinite masculine singular superlativeverontrustendste
indefinite neuter positive singularverontrustend
comparative indefinite neuter singularverontrustender
indefinite neuter singular superlativeverontrustendste
indefinite plural positiveverontrustende
comparative indefinite pluralverontrustendere
indefinite plural superlativeverontrustendste
definite positiveverontrustende
comparative definiteverontrustendere
definite superlativeverontrustendste
partitive positiveverontrustends
comparative partitiveverontrustenders

Read Dutch with every word explained