stijfkoppig

Hear it

adjective
  1. stubborn, obstinate

Forms

adjective

comparativestijfkoppiger
superlativestijfkoppigst
adverbial positive predicativestijfkoppig
adverbial comparative predicativestijfkoppiger
adverbial predicative superlativehet stijfkoppigst
adverbial predicative superlativehet stijfkoppigste
feminine indefinite masculine positive singularstijfkoppige
comparative feminine indefinite masculine singularstijfkoppigere
feminine indefinite masculine singular superlativestijfkoppigste
indefinite neuter positive singularstijfkoppig
comparative indefinite neuter singularstijfkoppiger
indefinite neuter singular superlativestijfkoppigste
indefinite plural positivestijfkoppige
comparative indefinite pluralstijfkoppigere
indefinite plural superlativestijfkoppigste
definite positivestijfkoppige
comparative definitestijfkoppigere
definite superlativestijfkoppigste
partitive positivestijfkoppigs
comparative partitivestijfkoppigers

Other ways to say it

Read Dutch with every word explained