schrikken
A2#1,379Hear it
verb
- intransitiveto be startled, to get a scare
- transitiveto quenchcool rapidly by immersion
Forms
Present
| I | schrik |
|---|---|
| you | schrikt / schrik |
| he, she, it | schrikt |
Other forms
| infinitive | schrikken |
|---|---|
| past participle | geschrokken |
| gerund | schrikken |
| present participle | schrikkend |
More forms are in the app.