klaarblijkelijk

C1#11,658

Hear it

adjective
  1. obvious, evident

Forms

adjective

comparativeklaarblijkelijker
superlativeklaarblijkelijkst
adverbial positive predicativeklaarblijkelijk
adverbial comparative predicativeklaarblijkelijker
adverbial predicative superlativehet klaarblijkelijkst
adverbial predicative superlativehet klaarblijkelijkste
feminine indefinite masculine positive singularklaarblijkelijke
comparative feminine indefinite masculine singularklaarblijkelijkere
feminine indefinite masculine singular superlativeklaarblijkelijkste
indefinite neuter positive singularklaarblijkelijk
comparative indefinite neuter singularklaarblijkelijker
indefinite neuter singular superlativeklaarblijkelijkste
indefinite plural positiveklaarblijkelijke
comparative indefinite pluralklaarblijkelijkere
indefinite plural superlativeklaarblijkelijkste
definite positiveklaarblijkelijke
comparative definiteklaarblijkelijkere
definite superlativeklaarblijkelijkste
partitive positiveklaarblijkelijks
comparative partitiveklaarblijkelijkers

Read Dutch with every word explained