vergnügen
A2#1,109Hear it
verb
- to please
- to enjoy oneself
Forms
Present
| I | vergnüge |
|---|---|
| you | vergnügst |
| he, she, it | vergnügt |
| we | vergnügen |
| you (plural) | vergnügt |
| they | vergnügen |
Preterite
| I | vergnügte |
|---|---|
| you | vergnügtest |
| he, she, it | vergnügte |
| we | vergnügten |
| you (plural) | vergnügtet |
| they | vergnügten |
Subjunctive I
| I | vergnüge |
|---|---|
| you | vergnügest |
| he, she, it | vergnüge |
| we | vergnügen |
| you (plural) | vergnüget |
| they | vergnügen |
Subjunctive II
| I | vergnügte |
|---|---|
| you | vergnügtest |
| he, she, it | vergnügte |
| we | vergnügten |
| you (plural) | vergnügtet |
| they | vergnügten |
Imperative
| you | vergnüg / vergnüge |
|---|---|
| you (plural) | vergnügt |
Other forms
| infinitive | vergnügen |
|---|---|
| past participle | vergnügt |
| present participle | vergnügend |