ohrfeigen
C1#10,151Hear it
verb
- to slap in the face, to box someone's ears
Forms
Present
| I | ohrfeige |
|---|---|
| you | ohrfeigst |
| he, she, it | ohrfeigt |
| we | ohrfeigen |
| you (plural) | ohrfeigt |
| they | ohrfeigen |
Preterite
| I | ohrfeigte |
|---|---|
| you | ohrfeigtest |
| he, she, it | ohrfeigte |
| we | ohrfeigten |
| you (plural) | ohrfeigtet |
| they | ohrfeigten |
Subjunctive I
| I | ohrfeige |
|---|---|
| you | ohrfeigest |
| he, she, it | ohrfeige |
| we | ohrfeigen |
| you (plural) | ohrfeiget |
| they | ohrfeigen |
Subjunctive II
| I | ohrfeigte |
|---|---|
| you | ohrfeigtest |
| he, she, it | ohrfeigte |
| we | ohrfeigten |
| you (plural) | ohrfeigtet |
| they | ohrfeigten |
Imperative
| you | ohrfeig / ohrfeige |
|---|---|
| you (plural) | ohrfeigt |
Other forms
| infinitive | ohrfeigen |
|---|---|
| past participle | geohrfeigt |
| present participle | ohrfeigend |