knoten
B2#5,202Hear it
verb
- to tie into a knot
Forms
Present
| I | knote |
|---|---|
| you | knotest |
| he, she, it | knotet |
| we | knoten |
| you (plural) | knotet |
| they | knoten |
Preterite
| I | knotete |
|---|---|
| you | knotetest |
| he, she, it | knotete |
| we | knoteten |
| you (plural) | knotetet |
| they | knoteten |
Subjunctive I
| I | knote |
|---|---|
| you | knotest |
| he, she, it | knote |
| we | knoten |
| you (plural) | knotet |
| they | knoten |
Subjunctive II
| I | knotete |
|---|---|
| you | knotetest |
| he, she, it | knotete |
| we | knoteten |
| you (plural) | knotetet |
| they | knoteten |
Imperative
| you | knot / knote |
|---|---|
| you (plural) | knotet |
Other forms
| infinitive | knoten |
|---|---|
| past participle | geknotet |
| present participle | knotend |