keimen
C1#11,658Hear it
verb
- to sprout, germinate
- to stire.g. hope
- to forme.g. thought, decision
- to awakene.g. love, yearning
Forms
Present
| I | keime |
|---|---|
| you | keimst |
| he, she, it | keimt |
| we | keimen |
| you (plural) | keimt |
| they | keimen |
Preterite
| I | keimte |
|---|---|
| you | keimtest |
| he, she, it | keimte |
| we | keimten |
| you (plural) | keimtet |
| they | keimten |
Subjunctive I
| I | keime |
|---|---|
| you | keimest |
| he, she, it | keime |
| we | keimen |
| you (plural) | keimet |
| they | keimen |
Subjunctive II
| I | keimte |
|---|---|
| you | keimtest |
| he, she, it | keimte |
| we | keimten |
| you (plural) | keimtet |
| they | keimten |
Imperative
| you | keim / keime |
|---|---|
| you (plural) | keimt |
Other forms
| infinitive | keimen |
|---|---|
| past participle | gekeimt |
| present participle | keimend |