entgegnen
Hear it
verb
- to retort, to counterto reply with a counterpoint or opposing sentiment
Forms
Present
| I | entgegne |
|---|---|
| you | entgegnest |
| he, she, it | entgegnet |
| we | entgegnen |
| you (plural) | entgegnet |
| they | entgegnen |
Preterite
| I | entgegnete |
|---|---|
| you | entgegnetest |
| he, she, it | entgegnete |
| we | entgegneten |
| you (plural) | entgegnetet |
| they | entgegneten |
Subjunctive I
| I | entgegne |
|---|---|
| you | entgegnest |
| he, she, it | entgegne |
| we | entgegnen |
| you (plural) | entgegnet |
| they | entgegnen |
Subjunctive II
| I | entgegnete |
|---|---|
| you | entgegnetest |
| he, she, it | entgegnete |
| we | entgegneten |
| you (plural) | entgegnetet |
| they | entgegneten |
Imperative
| you | entgegne |
|---|---|
| you (plural) | entgegnet |
Other forms
| infinitive | entgegnen |
|---|---|
| past participle | entgegnet |
| present participle | entgegnend |