bewilligen
C1#10,569Hear it
verb
- to grant, to concede, to allow, to approve
Forms
Present
| I | bewillige |
|---|---|
| you | bewilligst |
| he, she, it | bewilligt |
| we | bewilligen |
| you (plural) | bewilligt |
| they | bewilligen |
Preterite
| I | bewilligte |
|---|---|
| you | bewilligtest |
| he, she, it | bewilligte |
| we | bewilligten |
| you (plural) | bewilligtet |
| they | bewilligten |
Subjunctive I
| I | bewillige |
|---|---|
| you | bewilligest |
| he, she, it | bewillige |
| we | bewilligen |
| you (plural) | bewilliget |
| they | bewilligen |
Subjunctive II
| I | bewilligte |
|---|---|
| you | bewilligtest |
| he, she, it | bewilligte |
| we | bewilligten |
| you (plural) | bewilligtet |
| they | bewilligten |
Imperative
| you | bewillig / bewillige |
|---|---|
| you (plural) | bewilligt |
Other forms
| infinitive | bewilligen |
|---|---|
| past participle | bewilligt |
| present participle | bewilligend |