beanstanden
Hear it
verb
- to query, complain about
Forms
Present
| I | beanstande |
|---|---|
| you | beanstandest |
| he, she, it | beanstandet |
| we | beanstanden |
| you (plural) | beanstandet |
| they | beanstanden |
Preterite
| I | beanstandete |
|---|---|
| you | beanstandetest |
| he, she, it | beanstandete |
| we | beanstandeten |
| you (plural) | beanstandetet |
| they | beanstandeten |
Subjunctive I
| I | beanstande |
|---|---|
| you | beanstandest |
| he, she, it | beanstande |
| we | beanstanden |
| you (plural) | beanstandet |
| they | beanstanden |
Subjunctive II
| I | beanstandete |
|---|---|
| you | beanstandetest |
| he, she, it | beanstandete |
| we | beanstandeten |
| you (plural) | beanstandetet |
| they | beanstandeten |
Imperative
| you | beanstand / beanstande |
|---|---|
| you (plural) | beanstandet |
Other forms
| infinitive | beanstanden |
|---|---|
| past participle | beanstandet |
| present participle | beanstandend |