strejke

B2#5,942

Hear it

noun
  1. strikerefusal to work
verb
  1. to strike, to refuse to work

Forms

noun

indefinite nominative singularstrejke
definite nominative singularstrejken
indefinite nominative pluralstrejker
definite nominative pluralstrejkerne
genitive indefinite singularstrejkes
definite genitive singularstrejkens
genitive indefinite pluralstrejkers
definite genitive pluralstrejkernes

Other forms

infinitivestrejke
past participle(have /havde) strejket
gerundstrejken
present participlestrejkende

More forms are in the app.

Read Danish with every word explained